Om digitale spill i undervisningen

Sitter og strever med arbeidskrav 5 til IKT for lærere. Ok et emne jeg har fått velge selv. Digitale spill i en pedagogsisk sammenheng… Ikke helt den tittelen, men noe i den gaten. Her er det mange viktige avspekter. Får trøste meg med at det viktigste må være at dette setter tankene i gang hos meg. Tror ikke jeg skal ta på meg å “oppfinne kruttet”. Derimot er det nyttig å ha tenkt en god del når tross alt min arbeidsplass er i skolen.
Var såvidt inne på bloggsidene til Aftenposten som har hatt en artikkel om dette emnet nylig. Der var det en god blanding av enkle kommentarer med noe lurt og annet ikke så lurt – etter min mening. Og selvfølgelig er de som alltid fundamentert på noe som bare delvis forteller sannheten. Avisartikler klarer sjelden å få fram alt på en riktig måte. Tror dette blir veldig spennende å følge og ønsker mine kolleger i Oslo lyye til med arbeidet.

Bare et tegn på et det står til liv

Lever fortsatt! Var vel viktig å holde denne plassen vedlike

Nytelse – ting som gjør liver verd å leve

Min siste blog i denne omgang skal handle om nytelse. Alle er sikkert enige om at ulik form for nytelse er nødvendig for at hverdagen skal være verd å ta tak i. Selvfølgelig er det motsatte - negative opplevelser og tunge stunder – med på å gjøre det mulig for oss å se det som er godt i våre liv. Balansen mellom de to ytterlighetene er viktig, og utfordringen er å finne denne.

Det som er nytelse for en person trenger ikke å være det for en annen. Hva er viktig for meg?

Det å bli voksen, har gjort meg bevisst på at det ikke nødvendigvis er de store hendelsene som begeistrer meg, men mange småting i hverdagen. Jeg blir glad og får livsmot av mange ting. For eksempel når jeg i jobben min når inn til et barn som jeg ser har strevd en periode, eller jeg hører at døtrene mine ikke har lyst til å komme hjem en helg – de har det fint på sudiestedene sine, at mannen min spør om vi skal ta en padletur og at jeg etterpå øm og sliten kan krype opp i sofaen etter å ha tatt en dusj. I det hele tatt er det godt å kjenne at jeg er frisk nok til å gjennomføre det jeg har lyst til.

Jeg har fortsatt høstferie og prøver å gjøre litt av hvert – litt  jobb og andre plikter blandet med fornøyelse. I dag har jeg endelig fått tid til en sopptur i skogen. Helt supert – fant mye piggsopp og litt kantarell. Jeg kunne valgt å fokusere på at det er eneste gang denne høsten, og at det er forferdielig trist. Tenk på all den soppen jeg har gått glipp av. Hva godt gjør det å tenke slik?

Mitt motto er: gled deg over det du får til. Da blir du mest fornøyd, og det vil igjen skape positivitet rundt deg.

Lykke til med livet.

IKT – til frustrasjon!

Nok en gang – IKT som tema. Denne gangen fra frustrasjonens synsvinkel. Utrolig at denne teknikken kan by på så mange muligheter og lage så mye “krøll”.

Var på kurset i går igjen. Hadde innføring i PowerPoint. Igjen… her er det uante muligheter, og for meg var det utrolig lett å gjøre feil. Godt vi har gode hjelpere.

Egentlig er det mye som baserer seg på å våge å prøve, og det er nok der min store frustrasjon ligger. Jeg har ikke lett for å slippe meg skikkelig løs og prøve alle muligheter jeg ser.  I steden sitter jeg av og til – må understreke at det bare er av og til – med hjertet i halsen. Virkelig, det snører seg sammen i brystet, og jeg kjenner det fysisk.

I går fikk vi høre at læreren skal på noen dagers tur til Hellas. De skal se landskamp på Olympiastadioen i Athen og bo like under Akropolis. Der har jeg også bodd et par ganger før – sammen med mennesker jeg er glad i. En deilig plett på jorden…. 

Det fører meg over på hva min neste blog skal handle om, nemlig nytelse. Ja, det må handle om nytelse. Nå gjør jeg kort prosess og begraver frustrasjonen fra i går. Fokuser på hva som gir NYTELSE. Det tror jeg at jeg har det bedre med. Jeg får begynne med en sen frokost sammen med mannen min. Det er nemlig høstferie, og man trenger ikke bruke hele dagen til plikter!

God frokost og god jakt på nytelsen, du også.

IKT for lærere, viktig i vår tid!

I lys av kunnskapsløftet – den 4.læreplanen jeg skal jobbe under i mitt liv som lærer – snakkes det mye om å heve læreres kompetanse. Heve den i for eksempel naturfag, matematikk, leseopplæring, ulike læringsstiler, mat og helse og ikke minst IKT. I alle fag skal IKT benyttes, og vi skal kunne håndtere det. Hvor får vi nødvendig kunnskap og trening?

Selv jobber jeg i en kommune der de berømte milliardene til etterutdanning foreløpig IKKE har kommet oss lærere til gode. Jeg har ennå ikke registrert et eneste kurstilbud her i kommunen. Vi er bare blitt spurt om hvilke fag vi mener vi trenger etterutdanning i. Dette styrker mine tidligere erfaringer med store økonomiske satsninger fra regjeringenes side – slike midler trenger ikke nødvendigvis å komme “fotfolket” til gode. Ikke slik å forstå at jeg mener disse pengene er bortkastet, for de kommer sikkert godt med i en slunken kommunekasse. Derimot satses de dessverre ikke der de er ment å gjøre nytte for seg, nemlig direkte til etterutdanning av oss som praktiserer skolehverdagen. Dette er nedslående!

Midt i denne elendigheten ser jeg imidlertid et lyspunkt: Jeg bor tilfeldigvis i nærheten av en høgskole som har satset på datafaget – på kveldstid! Kurset inneholder alt om IKT som de nye lærerstudentene har innbakt i sitt nåværende studie. Det er delt i to bolker på hver 15 studiepoeng og går over to semestre. Siden det er lagt inn i lærerhøgskolens ordinære undervisningstilbud – selv om det pågår på kveldstid – er kurset gratis. Dette gjør det ekstra attraktivt for meg å delta. Da blir ikke tapet så stort dersom jeg ikke skulle klare de to eksamnene vi skal ha. Dette er nemlig tøft å stille to kvelder à fire klokketimer til kveldsskole hver uke. Dette er tross alt på toppen av en ofte svært krevende arbeidsdag. Det som gjør det mulig for meg å delta, er at det er noe HELT annet enn det jeg driver med til daglig. Videre ser jeg at dersom jeg blir dyktig i dette, vil det lette min skolehverdag.

Da gjenstår bare at min skole skal få utbygd dataparken slik at elevene får god tilgang på datamaskiner. Det er nemlig tull å tro at alle elever lærer seg godt dataverktøy fordi om de er unge. Mange av de elevene jeg har møtt har svært begrenset datakunnskap. Noen få kan veldig mye, mens de fleste bare er gode på spill og internett. IKT er som kjent mye mer.

Til slutt må jeg nevne vanskelighetsgraden av kurset. Det er vanskelig stoff for en godt voksen lærer som har begrenset erfaring med datafaget. Jeg ser imidlertid at nå er det ingen vei utenom. Jeg skal gjøre det jeg kan for å lære mest mulig, slik at jeg kan møte kravet som vil vokse med innføringen av Kunnskapsløftet. Det nytter i hvert fall ikke å gi seg. Uansett hvilke resultat jeg får på eksamen, vil jeg ha lært noe. Se nå for eksempel, jeg skriver mitt tredje innlegg på min blogg.

P.S. Håper bare jeg får lagt den ut riktig så kanskje noen gidder å kommenter.

Lokale lønnsforhandlinger

Etter min mening – sløseri med tid og ressurser.

Lokal lønn er nok kommet for å bli. Kall det bare ikke belønning!

Det blir viktig i årene framover at denne delen av lønnsoppgjøret fordeles på en ryddig måte. Vi jobber så tett på var arbeidsplass. Resultatene våre er lite målbare, grunnlaget for resultatene er utrolig mangfoldig, innsatsen vår er umulig å sette opp mot hverandre. Det er så mye som taler for at man burde hoppe over å forhandle om individuell lønn.

Vi har hatt et system med  solidarisk lønn som har fungrt bra i mange år. Dersom man på død og liv ønsker å dreie lønn over på lokalt plan, må vi i det minste knytte den opp til spesielle oppgaver eller ansvar utover det vanlige en lærer får. Det må være etterprøvbart. Vi ønsker ikke at vår prsonlighet skal være med å bestemme om vi får mer i lønn eller ikke. Dette blir helt feil.

Sensommer – tid til ettertanke!

Har akkurat gjort meg litt mer kjent med WordPress. Jeg snublet over et innlegg om et dårlig fungerende helsevesen og en tragisk historie om en voksen mann på 32 med diagnosen ME. Utrolig tragisk – særlig fordi han og hans pårørende møtte et dårlig fungerende helsevesen. Jeg har selv vært heldig så langt i livet, og har ikke hatt behov for de store oppfølgingene av helsevesenet. Derimot har jeg flere som står meg nær som alle på en eller måte har fått en bra oppfølging av leger og sykehus.

Likevel har livet lært meg at vi ofte er offer for tilfeldigheter, og jo lenger jeg lever ser jeg verdien av å stoppe opp og tenke meg om litt av og til. Som… hva må til for at jeg skal ha det bra, hva betyr mest for meg nå? Har jeg det bra selv, fungere jeg best i forhold til omverdenen.

Jeg sliter med migrene. Det har jeg gjort siden jeg var ungdom. Dette har til tider lagt begrensninger på hva jeg kan involvere meg i. Likevel er jeg et menneske som blir veldig lett engasjert. Jeg har lyst til å gjøre så veldig mye! Noen skoleår starter opp med at jeg påtar meg nye oppgaver som er i overkant av hva “hodet” makter.

Jeg var veldig i tvil om IKT for lærer ville bli for mye for meg. Derfor søkte jeg ikke i vår. Da det kom en påminnelse fra Magnus om at det fortsatt var ledige plasser, tenkte jeg at det (som min eldste datter sier) var “meant to be”. Nå er jeg i gang, og jeg må si det virker lovende.

Første kurskveld møtte jeg fram full av forventninger, og jeg følte meg nok litt som en førsteklassing som på føste skoledag oppdaget at det ikke ble tid til å lære å lese i dag! Vi tok igjen litt den andre kvelden. Det var artig å komme hjem og invitere mannen min til å se på min nyopprettede blogg. Han har ikke blogg! Nå gjenstår det å se om bloggen får kommentarer.

Hva må jeg ofre dette året for at jeg skal hale i land de 30 studiepoengene? Jeg er tillitsvalt på arbeidsplassen min – heldigvis har jeg vært det i noen år – jeg er ikke helt fersk. Den jobben må jeg få litt avlastning i. Det blir en annen, min arvtager, som må ta noen av kursene og møtene jeg ellers skulle vært på. Jeg er øvingslærer – bare på andre året. Det må gå sin gang. Der er det ikke mulig å delegere oppgaver til andre. Så er jeg quilter, altså syr lappetepper. Egentlig hadde jeg planer om å lage et stort teppe til min yngste datter som har flyttet på hybel i høst. Det har jeg gledet meg til lenge. Vel, det får vente til neste år. Og her er jeg ved kjernen i problematikken. Prioritering! Jeg har et stort problem med å velge slik at jeg føler god balanse. Trøster meg med at med et optimistisk syn på livet, vil jeg vel få tid til ugjorte ting til neste år eller deretter. Jeg har det for det meste bra mens jeg holder på. Så er det bare å håpe på at migreneanfallene ikke blir for tette.