Har akkurat gjort meg litt mer kjent med WordPress. Jeg snublet over et innlegg om et dårlig fungerende helsevesen og en tragisk historie om en voksen mann på 32 med diagnosen ME. Utrolig tragisk – særlig fordi han og hans pårørende møtte et dårlig fungerende helsevesen. Jeg har selv vært heldig så langt i livet, og har ikke hatt behov for de store oppfølgingene av helsevesenet. Derimot har jeg flere som står meg nær som alle på en eller måte har fått en bra oppfølging av leger og sykehus.
Likevel har livet lært meg at vi ofte er offer for tilfeldigheter, og jo lenger jeg lever ser jeg verdien av å stoppe opp og tenke meg om litt av og til. Som… hva må til for at jeg skal ha det bra, hva betyr mest for meg nå? Har jeg det bra selv, fungere jeg best i forhold til omverdenen.
Jeg sliter med migrene. Det har jeg gjort siden jeg var ungdom. Dette har til tider lagt begrensninger på hva jeg kan involvere meg i. Likevel er jeg et menneske som blir veldig lett engasjert. Jeg har lyst til å gjøre så veldig mye! Noen skoleår starter opp med at jeg påtar meg nye oppgaver som er i overkant av hva “hodet” makter.
Jeg var veldig i tvil om IKT for lærer ville bli for mye for meg. Derfor søkte jeg ikke i vår. Da det kom en påminnelse fra Magnus om at det fortsatt var ledige plasser, tenkte jeg at det (som min eldste datter sier) var “meant to be”. Nå er jeg i gang, og jeg må si det virker lovende.
Første kurskveld møtte jeg fram full av forventninger, og jeg følte meg nok litt som en førsteklassing som på føste skoledag oppdaget at det ikke ble tid til å lære å lese i dag! Vi tok igjen litt den andre kvelden. Det var artig å komme hjem og invitere mannen min til å se på min nyopprettede blogg. Han har ikke blogg! Nå gjenstår det å se om bloggen får kommentarer.
Hva må jeg ofre dette året for at jeg skal hale i land de 30 studiepoengene? Jeg er tillitsvalt på arbeidsplassen min – heldigvis har jeg vært det i noen år – jeg er ikke helt fersk. Den jobben må jeg få litt avlastning i. Det blir en annen, min arvtager, som må ta noen av kursene og møtene jeg ellers skulle vært på. Jeg er øvingslærer – bare på andre året. Det må gå sin gang. Der er det ikke mulig å delegere oppgaver til andre. Så er jeg quilter, altså syr lappetepper. Egentlig hadde jeg planer om å lage et stort teppe til min yngste datter som har flyttet på hybel i høst. Det har jeg gledet meg til lenge. Vel, det får vente til neste år. Og her er jeg ved kjernen i problematikken. Prioritering! Jeg har et stort problem med å velge slik at jeg føler god balanse. Trøster meg med at med et optimistisk syn på livet, vil jeg vel få tid til ugjorte ting til neste år eller deretter. Jeg har det for det meste bra mens jeg holder på. Så er det bare å håpe på at migreneanfallene ikke blir for tette.
Sendt av grylblik 